Utgått på dato?

Posten i dag er et utdrag fra kokeboka «Vær så god – kokebok for deg som vil leve enklere og mer miljøvennlig». Jeg syns rett og slett det er på tide å minne folk på dette med datomerking. Jeg tror folk er blitt for opphengte i datomerkingen på matvarene, og derfor hiver mye mer mat enn det man egentlig trenger å hive. Det er svært lite bra for klimaet. Jeg maser om dette igjen og igjen, men jeg er en stor fan av at vi i vesten bør kutte ned på forbruket vårt, og bruke færre av verdens dyrebare ressurser. Å spise opp maten sin er en måte å gjøre dette på!

Èn av årsakene til at vi kaster så mye mat, er redselen for å spise næringsmidler som er gått ut på dato. Men du trenger ikke kaste mat selv om holdbarhetsdatoen er gått ut. Matvarer kan spises selv om best-før-datoen er overskredet, men det er viktig å skille mellom lett bedervelige næringsmidler og mat som tåler lengre lagring. Det er helse- og kvalitetshensyn som gjør at matvarer merkes med holdbarhetsdato, og det brukes to ulike benevninger.

Siste forbruksdag brukes på lett bedervelige næringsmidler som fisk, kjøtt og melk. Etter angitt forbruksdag kan mikroorganismer i maten forårsake sykdom dersom man spiser produktet. Blir disse produktene oppbevart kjølig, det vil si kaldere enn 4+ C, begrenses spredningen av mikroorganismer. Det er også viktig å sørge for god hygiene, og passe på at man ikke åpner pakken som matvarene selges i, før produktet skal brukes. Varmebehandling vil uskadeliggjøre mikroorganismer, og det betyr at du kan steke kjøttkaker av kjøttdeig som går ut på dato, og deretter oppbevare kjøttkakene i kjøleskapet i ytterligere et par dager. Syrnede produkter som kulturmelk, kefir, yoghurt og rømme har også en helt annen utvikling enn vanlig melk. Oppbevart uåpnet i kjøleskap kan de anvendes mange dager etter angitt holdbarhetsdato.

Best før er betegnelsen på matvarer som ikke er lett bedervelige. Den oppgitte datoen eller årstallet forteller hvor lenge matvaren kan holde seg uten at det går ut over smak, farge og konsistens. Mat som er merket med «Best før…» kan gjerne spises etter at datoen er gått ut, dersom varen fremdeles har brukbar kvalitet. Det er ingen grunn til å kaste innholdet i søpla eller kompostbeholderen så lenge produktet ser appetittlig ut, og ikke lukter mistenkelig.

Oppbevaring påvirker hvor raskt mikroorganismene utvikles. Lav temperatur og lagring i kjøleskap hemmer utviklingen av mikroorganismer.

Noen matvarer merkes ikke med holdbarhetsdato. Det kan være fordi de vil bli spist med en gang, som for eksempel baker- og konditorvarer, eller fordi produktene har svært lang holdbarhet, for eksempel eddik og salt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s